Er'em ikke daue, så lever'em ennå

I forestillingen introduseres vi for en gammel kone og noen gnomer. Kona er irritert på gnomene som maser på henne om å fortelle eventyr, men hun vil ikke. Virkeligheten er at hun begynner å bli glemsk, noe kona ikke vil innrømme. Innerst inne er kona lei seg over at eventyrene er i ferd med å bli borte for henne.

Gnomene derimot, gir seg ikke og jublende får de henne på gli. Til slutt lokker de kona inn i selve Eventyret, og her dukker det opp troll, hekser, havvesen, dyr, nøkken og mang en kjent og kjær eventyrskikkelse, både skumle og gode, farlige og hjelpende, ... også skjer det noe underlig med den gamle kona.

De karakteristiske danserne Katrine Bølstad, Mariana Ferreira, Biniam Yhidego og Øyvind Jørgensen er alle sterke scenepersonligheter, og sammen med skuespiller Terese Mungai skaper de forestillingens eventyrlige univers.

Ø. Jørgensen og Tinken Laurantzon har skrevet manus utelukkende basert på originale norske ordtak og visdomsord, kjente uttrykk fra eventyrene, rim og regler, og tekster fra norske folkeviser.

Danseuttrykket i forestillingen varierer etter innhold og atmosfære; skummelt, trist, komisk, besettende og lyrisk. Bevegelsen er alt fra tegneserieaktig nærmest slik Ivo Caprinos dukker beveger seg, til abstrakt ekspressiv japansk butodans, og med innslag av folkedans.

Koreograf Jørgensens mangeårige samarbeidspartner komponist Petter Wiik har spesialskrevet musikk til forestillingen, og utstrakt bruk av kostymer, video og fotosceneografi, sørger for å skape den rette eventyrstemning.

.... og når enden er god, er allting godt.