Pasjoner 1995
"’Pasjon’ fortjener plass på de faste scenenes repertoar. (...) Jørgensens koreografi gjennomsyres av musikalsk livsnerve. Han legger også uvanlig omsorg i dans og musikk som scenisk helhet. (...) Jørgensens musikalske følsomhet, rombruk og dynamiske konstellasjoner skaper lange forløp med en imponerende innebygd spenning, med eksplosivt drama så vel som sakral hengivelse."
Yngvild Sørbye, Dagbladet desember 1995

" Øyvind Jørgensen er nøye med rammene rundt sin forestilling ‘Pasjoner’ (...) Forestillingen gjennomføres med en stram regi og med to musikere (...) som er med og gir danserne en suveren støtte med sitt eminente spill. (...) Balletten ‘Deilig er den himmel blå’ (...) gir en følelsen av å være på reise, (...) Belysning, kostymer, dansernes entré hensetter en til følelsen av å møte ‘Romeo og Julie’. Uskyldige, rene, i hvitt, søkende hverandre og det ukjente."
Fredrik Rütter , Aftenposten, desember 1995

Mørk Maske 1995
" Det som redder kvelden og fornyelsen, er unge Øyvind Jørgensens ‘Mørk Maske’. En énmannssolo som - i likhet med Sigurd Berges lydkulisser - er uhyre sikkert laget. (...) en sammenleggbar ramme som illuderer speil, bur, skjermbrett, skap, hus... Her vandrer Gaute Grimeland - en danser i stor og gledelig vekst - ut og inn., leker med seg selv og oss, får eksplosivt raske forløp til å utlades i sakte ro. det er ikke bare scenekunst, men mimekunst"
Yngvild Sørbye, Dagbladet mars 1995

Passion Ambigue 1994
"(...) en sjokkartet gledeserfaring. Bevegelser, lyssetting, koreografi, musikk - alt sammen fungerte ypperlig. Det startet med ‘Passion Ambigue’ over Arne Nordheims ‘Clamavi’ for solocello. Seks dansere i et stramt koreografert samspill fikk det til å gå et sus gjennom salen. Lidenskapelig, spenningsfylt er stikkord."
Sigurd Stenersen, Harstad, juni 94
(om Ø. Jørgensens koreografi for Le Jeune Ballet de France)

Impulser 1993
Skiftninger - Tundra - Arme Riddere
"Geysir av musikalitet - et tredelt program som en slumrende geysir av musikalitet, bevegelse og linjer. (...) fornyer han dansearven og gir den sitt eget preg. Her er det et solid koreografisk grep. (...) En slags sammensmeltning av Balanchine og Graham, linjer og drama."
Margaret Ljunggren, Aftenposten, oktober 1993

"De latinamerikanske rytmene, ofte stakkato, lidenskapelige gitarspillet gav en intensitet til utrykket som man skal lete lenge etter. På samme tid var det løssluppent og strengt koreografert. Energien lå i komposisjonen, som i utøverne, det var vakkert og rent. Cecilie L. Steen avslutning grep den fullsatte salen. I rosa dunkelt sidelys danset hun en vuggende sorti. Stillferdig og mettet av kraft. (...) ‘Impulser’ er det mest helhetlige jeg har sett på lenge."
Inger-Margrethe Lunde, Klassekampen, oktober 1993

"Musikken er uhyre krevende med sin stakkato rytme, og dette har Jørgensen utnyttet svært bra i sitt kroppsspråk som danserne behersker bra. (...) han våger å ta ut sanseligheten og følelsene sine i det koreografiske bevegelsesspråket."
Guri Pahle Glad, VG, oktober 1993

Solo 1993
"(...) vil jeg fremheve koreograf og danser Øyvind Jørgensen. I sin ‘Solo’ overbeviser han sterkt i komposisjon og fremførelse. (...) Et stilsikkert og nærmest meditativt uttrykk akkompagnert av Jon Balke Trio. (...) Man fornemmer skjønnheten, og lykken over at noen behersker det de gjør."
Inger-Margrethe Lunde, Klassekampen, januar 1993

Nysnø 1992
‘Nysnø’ av Øyvind Jørgensen til musikk av William Ackerman (...) fikk vi se mange vakre bevegelser. (...) endte den som den reneste virvelvind. Det beste Øyvind Jørgensen hittil har skapt."
Margaret Ljunggren, Aftenposten, juni 1992