"Don Quijote"

Spania feiret i 2005 400 års jubileum for utgivelsen av Miguel de Cervantes Saavedras roman "Don Quijote". I verdenslittera-turen er "Don Quijote" beskrevet som den første roman, og forfattere verden over har kåret det litterære mesterverket til tidenes beste.

Den aldrende don Quijote har forlest seg på ridderromaner og beslutter å reise ut i verden for å utøve gode gjerninger, vinne seg evig berømmelse og en plass i hjertet hos kvinnen han elsker. Sammen med den jordnære Sancho Panza begir don Quijote seg ut i eventyret. I hans fantasi blir vindmøller til kjemper, saueflokker til krigerhærer og bondejenter til vakre prinsesser.

Det er vanskelig ikke å bli grepet av den kjærligheten ridderen har til menneskene. For don Quijote resignerer aldri. Han drives fremover av en ustoppelig godvilje og en hellig galskap, mens hans overdådige fantasi forskjønner og formørker omgivelsene rundt ham.

Don Quijote blir en idealist, en som tror på det gode i mennes-ket, på dyden og renheten. Han er urokkelig i sin tro og tar konsekvens av det ved å sette sin overbevisning ut i handling. Don Quijotes fremferd vitner om galskap midt opp i sine høye idealer, og han framstår som en fantast full av illusjoner og engasjement, og en som mislykkes med sitt prosjekt. Han blir både helt og antihelt, og gjenkjennelsen av menneskelige karaktertrekk i oss alle er nærliggende.

Hans væpner og evige trofaste venn Sancho Panza er korreksen, den realistiske og fornuftige, den feige som heller unngår konfrontasjon. Sancho Panza er livsnyter og står i
sterk kontrast til don Quijotes selvvalgte asketiske livsførsel. Gjennom dem møter vi livets store dualiteter, som dypest sett handler om menneskets virkelighetsoppfatninger, livsløgner
og overlevelsesevne.

I Jørgensens versjon av "Don Quijote" er romanens omfattende hendelsesforløp minimalisert ned til ekstrakter av handlingen. Den rikdom som fremsettes i romanen, på den ene side tragiske og på den andre side komiske relieff, er transformert fra det litterære språk til et visuelt samspill som kombinerer dans, video og musikk.

Med seg i teamet har han sine mangeårige samarbeids-partnere komponist/musiker Petter Wiik, lysdesigner Ruth Marie Bottheim og kostymedesigner Silje Fjellberg. Billedkunstner Anna Widén, som står for videoarbeidet,
er ny i teamet.

Forestillingen er bygget opp rundt fire utøvere, der don Quijote og Sancho Panza er forestillingens hovedpersoner. Tittelrollen danses av Bjørn "Sean" Hagen, en av Europas fremste electric boogaloo-dansere, og som bl.a. har arbeidet med Atomic B-boys, Baktruppen og Kikut (Bølstad/von der Fehr). Sancho Panza tolkes av Thomas L. Gundersen, kjent gjennom sitt arbeid med en rekke norske koreografer og i utstrakt grad med Odd Johan Fritzøe.

De to kommenterende birollene, Kvinnen og Mannen, har et
vidt spekter av romanens mangfoldige karakterer å spille på,
og danses av Katrine Bølstad og Nils Jakob Johannesen. Johannesen danset en av tre Peer’er i Jørgensens "Peer Gynt nr. 371" høsten 2004. Katrine Bølstad har gjort seg sterkt bemerket med et ekspressivt og presist danseuttrykk i sitt arbeid med Kikut, og senere som Lady knot.

Koregraf og danser Katrine Bølstad har sammen med Bjørn "Sean" Hagen gjennom flere produksjoner utviklet et særeget formspråk. Høsten 2002 arbeidet Jørgensen som danser sammen med duetten i forestillingen "Echoing Green".
I arbeidet med "Don Quijote" har de i fellesskap videreutviklet dette formspråket. Alle danserne er medskapende i forestillingen, og har bidratt med sin kunnskap og erfaring i utformingen av bevegelser og bevegelsestema.

Noe tekst fra romanen framføres i forestillingen. Tekstutdragene er oversatt av Arne Worren i Aschehoug & Co.’s nyutgivelse fra 2002.

Koreograf Øyvind Jørgensen er en markant skikkelse innen norsk samtidsdans. Han har gjort seg bemerket med en sterkt personlig og ekspressiv uttrykksform som henter sin inspirasjon fra den japanske Buto-dansen. Forestillingen "Don Quijote" er det andre av to arbeider hvor Jørgensen tar utgangspunkt i litterære rollekarakterer. "Peer Gynt nr. 371" hadde premiere og spilte for fulle hus på Black Box Teater høsten 2004. Med disse to forestillingene markerer også Øyvind Jørgensen sitt jubileum, med 20 år som profesjonell dansekunstner.